Så ble det endelig førsteplass i år. Norge klatret seg opp fra den sure fjerdeplassen og helt til topps i konkurransen om å være landet med de lykkeligste innbyggerne. La meg raskt si at jeg er svært takknemlig for å få være blant dem som bor i Norge. Vi har mye å takke for og mye å være stolte av, skriver Synodeformann Jarle Skullerud i bloggen.
I dag vil jeg likevel stille et litt ubehagelig spørsmål; er det lykke eller beruselse? Det er en kjent sak at rus kan skape en lykkefølelse, og når vi blir overveldende lykkelige kan vi kjenne det som en slags rus - lykkerus. Så hva er egentlig forskjellen på lykke og rus? Rusen skaper avhengighet, og da forsvinner lykkefølelsen om du ikke får stadig påfyll.
Rusen gjør at jeg ikke lenger ser hvordan jeg skader de rundt meg. Jeg blir mer og mer opptatt av å tilfredsstille mine egne behov. Jeg fornekter sannheten når den blir for ubehagelig for meg, og jeg finner på alle mulige slags unnskyldninger for hvorfor jeg lever som jeg gjør. Det er de andres skyld. Det er de som ikke forstår meg eller som tar seg til rette.
Så hvorfor føler vi nordmenn oss lykkelige? Er det bare beruselse? Må vi ha stadig mer penger, mer frihet, mer fritid, mer spenning, mer trygghet, flere reiser… for at vi skal fortsette å føle oss lykkelige? Må vi fortsette å fornekte sannheten om at verdens fattigdom er vårt problem, at vår miljøforurensning og vårt forbruk skaper ulevelige forhold for mennesker andre steder i verden? Må vi fortsette å tro at alle kan velge sin egen livsstil og at respekt er løsningen på all uenighet? Må vi fortsette å tro at det ikke er noe som er rett og galt for at vi ikke en dag skal risikere å våkne og oppdage at vi havnet på feil side?
Når Bibelen snakker om lykke, snakker den om å ikke bare høre Guds Ord, men å handle etter det. Den snakker om mennesker som får leve som lykkelige midt i savn og sorg, i stedet for å tilby løsninger for å ta bort savnet og sorgen. Og i Jesu tale til sine disipler i Matteus 5, leser vi en tankevekkende tekst om hva lykke er. Kanskje er det på tide å ta frem igjen denne teksten i dag og grunne på den, gjemme den i hjertet og be om at Gud skal la oss få oppleve mer av denne lykken.
Jeg skriver ikke dette for å kritisere noen. Heller ikke for å rette noen pekefinger i en eller annen retning. Jeg skriver for at du og jeg skal se oss selv og menneskene rundt oss slik Jesus gjør. Ikke først og fremst som verdens lykkeligste mennesker, men som mennesker som trenger Jesus. Mennesker som trenger sann lykke. Ikke bare en beruselse!
Lykkelige er de som sørger, for de skal trøstes.
Lykkelige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Lykkelige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.
Lykkelige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Lykkelige er de rene av hjertet, for de skal se Gud!
Lykkelige er de som er fattige i ånden, for himmelrike er deres!
Jarle Skullerud