6-7.visjon-jarle
Jarle Skullerud holdt to bibeltimer på Visjon over temaet HVERdag med Jesus. Hits for Alle brukte også dette som tema, og hadde utstyrt seg med t-skjorter med de ulike dagene, som vi ser her på scenen. Torsdag, lørdag, søndag… (Foto: Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek).

Mer Jesus i hverdagen

I et måldokument som representanter fra Frikirken har utarbeidet for kirkesamfunnet de neste seks årene, står hverdagslivet med Jesus som øverste punkt. I sommer holdt synodeformann Jarle Skullerud bibeltimer på Visjon, hvor HVERdag med Jesus var tema. Han mener det er særlig viktig i vår tid at familien gjenoppdages som et søskenfellesskap av kristne.

- Jeg tror det er sunt for enhver organisasjon og kirke å til enhver tid tenke igjennom hva det er vi trenger å sette særlig fokus på de nærmeste årene, for på best mulig måte å kunne oppnå og fullføre oppdraget Jesus har gitt oss i misjonsbefalingen, sier Skullerud. Måldokumentet som først ble utarbeidet i samarbeid mellom synodestyret og representanter fra ulike menigheter, er behandlet på menighetsmøter rundt om i menighetene og nå sendt til delegatene for endelig behandling på synodemøtet i november. De konkrete målene er, i tillegg til økt fokus på Jesus i hverdagen, å bringe Jesus til nye mennesker og til nye generasjoner. - Når det gjelder dette konkrete måldokumentet, tror jeg punktene er viktige fordi vi må erkjenne at Frikirken har en utfordring i forhold til rekruttering. Vi må få den oppvoksende generasjon til å oppleve kirken som sin kirke, og til å ta lederansvar. Derfor må vi ta ansvar og tenke rekruttering og opplæring mye tydeligere, sier Skullerud.

Se hele måldokumentet og få oversikt over alle synodesakene her

Faste rutiner

I sommer holdt han bibeltimer på Visjon, der han delte tanker og erfaringer fra eget trosliv. - For meg har det hjulpet mye å ha noen faste rutiner og prioriteringer i hverdagen. Derfor starter jeg dagen med å minne meg selv på at jeg lever av, og i, Guds nåde. Å sette av tid til å lese Bibelen for å få et input, og ikke bare når jeg skal forberede meg, er også viktig. Jeg er ikke så strukturert i forhold til å lese faste bønnelister, så for meg har det å snakke med Gud i hverdagen blitt mer og mer naturlig, sier Skullerud. Han opplever at det er avgjørende for troslivet å være en del av et fellesskap som deler tro og liv. - De periodene det har vært nedprioritert, har jeg opplevd at Gud har blitt fjernere for meg. Dessuten tror jeg det er særlig viktig i vår tid at familien gjenoppdages som et søskenfellskap av kristne. At vi er disipler, og at familien og hjemmet er det primære disippelfellesskapet. Vi trenger å sette fokus på bibellesning og bønn. Vi kommer jo fra en tradisjon som lesere, og jeg tror vi har et stykke å gå for å komme tilbake til det.

Balanse

- Er vi for mye søndagskristne?

- Jeg tror ikke vi er for mye søndagskristne, men kanskje er vi for lite mandagskristne. Til tross for gode intensjoner, deler vi nok livet litt for mye i to. Og det tror jeg at både vi og Guds rike taper på, sier Skullerud. På Visjon trakk han frem et sitat som noen hadde delt på det sosiale mediet Twitter: «Troen er ikke et smertestillende middel, men en øyesalve som lar deg se livets realiteter slik Gud ser det». - Det satte veldig mye på plass for meg. Jeg opplever, eller tror, at det er en del som kvier seg for å snakke om disse tingene. Og når man gjør det er det lett å havne i en av grøftene, der gudsriket enten er en kraft eller tilstedeværelse som kan fjerne alt vondt i livet, eller så sier man at det overnaturlige hører til unntakene og at man må slå seg til ro med at det er slik livet er. Jeg tror jeg har beveget meg litt imellom disse, i ønske om å finne en balanse. Jeg tror at Gud vil hjelpe oss å rydde opp i vanskelige ting i livet, og at vi skal få gå til ham med det som er vanskelig om og om igjen. Samtidig tror jeg Gud vil at vi skal leve her og nå, og takke ham for alt også når vi opplever motgang, sier Skullerud. - For meg personlig er det sånn at det er i motgang at jeg har opplevd Gud aller nærmest. Mens noen kanskje vender Gud ryggen når de har det vanskelig, har jeg heller kjent på behovet for å krype opp på fanget hans.

Lave terskler

Både Jarle og kona Heidi har opplevd sin del av sykdom og tunge dager. - Vi har også bedt om at Gud skulle gripe inn, og vi har fått andre til å be for oss. Så langt i livet bærer vi fortsatt på kronisk sykdom. I noen perioder av livet har dette vært ekstra vanskelig for meg, sier Skullerud. Men det er ikke det at han selv ikke har blitt frisk som har vært vanskeligst å takle. Verst har alt fokuset på undere og helbredelse alle andre steder vært. Det kunne gå på troen løs. - Nå er det ikke lenger truende for meg at noen snakker høyt om helbredelse. Jeg tenker at disse helbredelsesrommene bidrar med noe positivt, så lenge jeg har min bibelske korsteologi i bunnen, som sier at Gud valgte lidelsen og at han møter meg i lidelsen. -

Måldokumentet legger vekt på at vi skal være en inkluderende kirke. Hva innebærer det for deg?

- Det innebærer at jeg ønsker at vi skal være en kirke med lave dørterskler, der det ikke skal være noen begrensninger for å få lov til å være en del av fellesskapet. En pastor i USA har skrevet en bok som heter «No Perfect People Allowed». Jeg tenker også litt sånn, at «perfekte mennesker» har vi ikke bruk for i vår kirke. Vi er et felleskap av syndere, som kommer til kort, som sårer og blir såret, og som ikke har den fulle oversikten over Guds vilje for livene våre. Jeg ønsker at vi skal være et fellesskap der det er lov å feile. Og hvis vi virkelig skal være et felleskap, så bør det gjenspeile felleskapet som finnes utenfor kirkens vegger. Det handler om ulike folkeslag, om flyktninger, og unge og gamle. Hvis vi stikker fingeren i jorda og erkjenner at det er et for stort sprik mellom fellesskapet innenfor kirkens vegger og verden utenfor, bør vi være mer inkluderende. Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal være tydelige på læren. Det er ofte vanskeligere å bli inkludert i et felleskap som er utydelig. Jeg har liten tro på et felleskap uten normer, men det må være et fellesskap der det er lov å snakke åpent om våre tanker og opplevelser, sier Skullerud. - Det er kirkens oppdrag å bringe Jesus ut til nye mennesker, så en kirke som ikke bringer evangeliet ut er ingen kirke. Det må ligge i DNA-et. Jesus er kirkens hode, og vi er lemmene som må bringe evangeliet ut.