Budbæreren presenterer her synodestyrekandidatene som stiller til valg på synodemøtet i november.
1. Hvorfor stiller du som kandidat til synodestyret og hva fra din bakgrunn gjør deg til en person Frikirken trenger i ledelsen?
- Jeg stiller som kandidat til synodestyret fordi jeg ble spurt og kjenner lyst til det, og har vært med i to perioder.
- Jeg har en bakgrunn som jeg mener er viktig for en kirke som ønsker å se at mange blir frelst. Jeg har teologisk utdannelse og jobber i dag som lærer ved en videregående skole. Gjennom arbeidet som lærer, møter jeg ungdom som står midt i store utfordringer og valg. Hvis vi som kirke skal være kirke for en ny generasjon, vil en slik erfaring som jeg har tilegnet meg være viktig å ha i kirkens ledelse. Videre har jeg tjenestegjort som misjonær, prest i Den norske kirke og pastor i Frikirken. Siden 2009 har jeg tjenestegjort som eldste. Noen spør om hvorfor jeg ikke lenger er pastor. Jeg svarer da at den tjenesten har jeg fortsatt med – på en annen måte. Jeg har bakgrunn fra mange evangelisk-lutherske sammenhenger som Frikirken trenger i ledelsen.
2. Hvordan vil du videreføre "Sammen om oppdraget", for HELE kirkesamfunnet?
- Jesus sendte disiplene to og to. Oppdraget er relasjonelt. Vår kirke har gode og tjenlige ordninger som ikke behøver å forandres for forandringens skyld, men brukes for å videreføre og oppnå målsetningen «Sammen om oppdraget». Vi er ikke kalt til å leve med oss selv i sentrum. Gjør vi det, blir det ikke sammen om oppdraget, men sprikende. Det er på kollisjonskurs med Jesu bønn om enhet.
3. Hvor skal Frikirken stå i et nytt økumenisk landskap, både nasjonalt og internasjonalt?
- Det er mange økumeniske fellesskap. Noen har hele verden som målgruppe (KV og LVF), andre er mer fokusert på vår del av verden (KEK og CPCE) og andre er nasjonale (NKR, Bibelselskapet, KIA, MELM mfl). Økumenisk arbeid er krevende fordi det utfordrer oss på flere spørsmål og ting. Det ene er Jesu bønn om enhet og det andre er at ulike bibelsyn gir ulike svar på spørsmål som noen definerer som sentrale, mens andre mener de er perifere. Frikirken kan med frimodighet stå i det økumeniske landskap (LVF, NKR, KIA, MELM – for å nevne noen) så lenge det ikke skygger for evangeliet eller tar bort fokus fra det som er kirkens oppdrag. Frikirken kan stå i et økumenisk landskap som bekjenner troen på Jesus som eneste vei til frelse for alle mennesker.
4. Hva mener du om samkjønnet ekteskap?
- Ekteskapet er slik jeg leser Bibelen, mellom en mann og en kvinne. Samfunnet vårt og en majoritetskirke har valgt en annen løsning. Dette vil prege og utfordre oss – som enkeltpersoner, menigheter, lederskap og kirke. Hvordan møter vi samkjønnete ektepar? Hvordan møter vi barn og unge som vokser opp med to av samme kjønn? Dette utfordrer meg i mitt daglige arbeid som lærer ved en videregående skole. Det er utfordrende å si at min samvittighet er bundet i dette, og høre at en annen kristen er like bundet i sitt syn. Jeg vil nøle med å kalle en som står på den apostoliske trosbekjennelse som vranglærer. Ingen blir frelst uten ved troen på Jesus Kristus.
5. Frikirkens ytremisjon var 100 år i 2016, hva tenker du om strategi/prioriteringer for årene som kommer?
- Vår prioritering er at evangeliet skal ut til alle folkeslag. Vi er en liten kirke med stort hjerte som ikke kan slutte å ha fokus på de folkegrupper som enda ikke har hørt evangeliet. Jeg vil arbeide for at misjon overfor muslimer må ha topp prioritet.
6. Budbæreren er 135 år. Hvor ser du for deg at bladet er i 2020?
- Papirutgavenes død er blitt spådd rett som det er. Noen profetier slår til, andre ikke. Jeg ser for meg at Budbæreren er et gratis magasin som alle medlemmer får tilsendt 6 - 8 ganger i året, og som skaper leseglede og tilhørighet.
7. Bonus-spørsmål: Hvilket spørsmål vil du at en jourrnalist skal stille deg nå før synodestyrevalget?
- "Hvorfor samler du på frimerker med motiver av paven?"