Takker for 24 år i Mali

Det har vært et innholdsrikt år og noen intense uker i vår for Anne-Lise og Torstein Baltzersen. Når Budbæreren treffer dem under Reformasjonssymposiet på Stavern folkehøyskole, har de fortsatt ikke rukket å fordøye alle omveltningene. - Nå har vi hatt det så intenst både med oppbrudd, overgang til Norge, kjøp av ny leilighet og flytting, at jeg har ikke tatt meg tid til å føle på sorg og savn enda, sier Anne-Lise. - Men det vil nok komme. Jeg har felt noen tårer når jeg har vært alene i bilen, og jeg kjenner klumpen i halsen rett som det er, sier hun. Søsteren og svogeren hennes tok imot dem på flyplassen da de landet i Norge. - Det har gått veldig i ett, så jeg har ikke fått de store reaksjonene jeg heller, forteller Torstein. - Akkurat nå synes jeg det er godt å komme til et land hvor trafikken er velregulert og disiplinert, ler han, og påpeker at luftkvaliteten her hjemme gjør godt for helsa. - Det er riktig nok kaldere, men jeg tror kroppen har godt av det likevel.

Nye utfordringer

Anne-Lise har møtt flere nye oppgaver dette siste arbeidsåret i Mali. - Jeg ble utfordret til å treffe nye mennesker og besøke nye steder. Dette hadde sammenheng med at en familiefar var blitt kristen, men han ville vente med dåp til hans kone var klar for å la seg døpe, forteller hun. I mellomtiden fikk hun anledning til å undervise både henne og andre familiemedlemmer, blant annet datteren deres. - I tillegg til dette ble jeg utfordret til å undervise ei ung dame, som noen kolleger hadde blitt kjent med i nord. Nå befant hun seg i Bamako i sør, og hun ble med meg innimellom til den nevnte familien og disse ble gode venner. Jeg har aldri før undervist en fulanikvinne i Bamako som allerede har en kristen mann, og jeg ser jo for en forskjell det er når man er i en familie der mannen allerede er vant til å be og ta del i undervisningen. Så det var en ny erfaring for meg der i sør, å kunne følge en fulanikvinne frem til dåp.

Meningsfullt

Hun opplevde det sterkt å følge kvinnen i en prosess kombinert av tro og frykt for hva familien ville si. Etter planen skulle kvinnen la seg døpe 1. pinsedag, men Anne-Lise har ikke fått det bekreftet etter at de ankom Norge. - Dette er uansett ikke en sluttfase for denne kvinnen, men tvert imot starten på et nytt liv. Jeg er veldig glad for at en kvinnelig misjonær fra Etiopia skal følge henne opp, og dessuten andre kvinner og barn i hennes nærhet, sier hun. I sin tid i Bamako har Anne-Lise aldri spist så mange middager eller overnattet så mange netter hos fulanierne, som over de siste månedene. – Det har vært et veldig intenst arbeidsår. Like fullt har det vært det mest meningsfulle arbeidsåret jeg har hatt i sør, hvor vi har vært i ti år, sier hun.

Takker for forbønn

Torstein har hatt ansvar for litteraturarbeidet med trykking og utgivelser på latin og arabisk mens de har vært i Mali. - Det har for det meste gått greit, og med hjelp fra gode muslimske venner som leser korrektur har det løst seg fint, sier Torstein. Både andaktsbok og kalender har det blitt det siste året, og liturgi for konfirmasjon og tekster om menighetstukt var det siste han arbeidet med før hjemreisen. - Menighetstukt må man ha hvis man skal være en skikkelig kirke, skyter Anne-Lise inn. - I prinsippet er det Luthersk lære som gjelder, og vår opplæring tar utgangspunkt i Luthersk tro og lære. Våre afrikanske misjonærkolleger synes også det er fint å forholde seg til det og ha det som et utgangspunkt, sier hun. Ekteparet Baltzersen har allerede rukket å være med på Kristi himmelfartsstevne og Reformasjonssymposium siden de kom hjem. I Flekkefjord Frikirke ble de møtt med stor velkomstfest. - Dessuten har vi vært på nasjonalfest med eritreere og vi vil gjerne være med og hjelpe våre nye landsmenn med norskopplæring og andre ting. Til alle abonnenter og lesere av Budbæreren ønsker vi å rette en varm takk for forbønn i alle disse årene. Vi har følt oss båret i bønn hele denne tiden, sier Anne-Lise og Torstein Baltzersen.