Johan Tidemann Johansen ble i påsken utnevnt til æreseborger av Ankang.
Familien Johansen har relasjoner til Ankang i fire slektsledd. Det har hatt stor betydning både for kirkene i distriktet og for byen. Johan har hatt nærmere 70 turer til Kina siden 80-tallet, og det har næret de gode relasjonene og åpnet dører for menighetene lokalt og regionalt. Han er som en mentor for flere pastorer og kirkeledere. Tidligere har Johan blitt utnevnt til ambassadør for kulturutveksling i Ankang. Nå i påsken ble han utnevnt og feiret som æresborger av Ankang.
Han ankom Ankang skjærtorsdag sammen med et reisefølge i regi av Silkeveien. Ved bygrensen til Ankang ble han møtt med store blomsteroppsatser fra kirkeledelse, politisk-, kulturell- og religiøs ledelse i Ankang. Feiringen av Johan som æresborger og feringen av Ankang kirkes 100-årsjubileet var i gang. Fra dette øyeblikket og til vi forlot Ankang tre dager seinere, ble vi fotfulgt av fotografer med kameraer og filmkameraer. Hotellet hadde stort banner over hele framsiden der pastor Johansen ble ønsket velkommen og gratulert som æresborger. Liknende bannere møtte vi siden på utsiden av alle kirkene vi besøkte i distriktet, på en av bussene og også på et stort restaurantområde.
Utnenvelsen ble holdt på bymuseet. Lederen for museet takket Johan for hans vedvarende kjærlighet til landet, og han takket alle misjonærene som hadde gitt av sin tid; «må vårt vennskap vedvare og vokse». Etter utnevnelsen og taler til og av Johan, overrakte jeg på vegne av Frikirken museet og byarkivet de historiske skjøtene til eiendommene Frikirken kjøpte de 31 årene vi var i Kina, og mappen med 120-130 år gamle brev og kvitteringer fra China Inland Mission.
Etter utnevnelsen var det omvisning på museet der reisefølget på 40 fra Norge fikk se filmen som er laget på bakgrunn av Frikirkens gamle filmruller, så utstillingen av misjonærenes eiendeler og bilder fra 1920-40 årene. Nåværende og tidligere ordførere og partileder i Ankang holdt middag en kveld for Johan med familie, og staben i den religiøse etaten med leder Qiu, inviterte til middag en annen kveld. Måltidsfellesskap og relasjoner bygd over tid er svært viktig i Østen, og som Frikirkens representant på reisen fikk jeg ta del i disse relasjonene på grunn av Johan, Kari og datteren Nora Margaret Gimses langsiktige arbeid. Forbindelsene Johan har, åpnet også veien for reisefølget vårt inn i til menigheter i områder der knapt noen utlending har vært siden Kina ble stengt, og som kirkeledelsen ikke hadde besøkt før nå.
Frikirken er takknemlig for den lange og tro tjenesten Johan og hans familie har og har hatt for det kinesiske folket, og takker Gud for hvordan han har velsignet kirken i Ankang og omegn på denne måten.
På vegne av synodestyret, Anne Mari Schiager Topland