Frikirken får stadig nye medarbeidere, og de kan du bli kjent med på baksida av papirutgavene til Budbæreren. Som nyansatt menighetsplanter i Tverlandet Frikirke er Chris Slettvoll (30) opptatt av at alt vi gjør skal være fundamentert på Jesu radikale kjærlighet, i møte med våre nærmeste og nye mennesker vi møter.
- Hva gleder du deg mest over i arbeidet?
- Sårbarheten, råskapen, og kraften i tilbudet vi har etablert ute på Godøynes. Av ærlig kjærlighet. Usminket. Jeg tror mange kristne, både unge og gamle går rundt med tanker og sider ved seg selv som de lurer på om det er plass til i kirken. Vi har stilt oss spørsmålet; er kirke bare et rom eller en måte å leve på? Hvis en kirke skal være kirke må det være rom for å puste, slik jeg ser det. Det må være rom for hele mennesket. For oss som ledere har det vært viktig å oversette Bibelens innhold til vår samtid, våre liv, og vår hverdag.
- Har du et favorittbibelord? Hva betyr det for deg?
- Jeg er ikke god på å sitere Bibelvers, men et aspekt med Jesus og evangeliene setter jeg svært høyt: Han gikk inn i en kultur og samtid hvor mange mennesker trodde at de som var syke, spedalske og fattige var det fordi de var dårlige mennesker. Syndere. De hadde fortjent det. Gud straffet dem. Midt i dette, reiser Han seg opp fra tørr ørkensand og lærer mennesket om ekte nåde.
- Hva tenker du om Frikirkens motto «Sammen om oppdraget»?
- Gjennom arbeidet i møte med rus og gatemiljøet i Bodø har jeg gjort meg en del refleksjoner om ord som kan stigmatisere, selv om det er godt ment. Min erfaring er at når man bruker ord som «oppdrag» kan mennesket på den andre siden føle seg som et mål, som et tall i en graf, statistikk. Derfor er det noe med begrepet «oppdraget» som skurrer litt for meg. Jeg liker faktisk ordet «misjon» bedre, selv om det kanskje er litt mer betent, gammelmodig, umoderne, og kjedelig.
- Er det noe spesielt som opptar deg for tiden?
- Jeg har akkurat blitt pappa til lille Agatha, og kjenner på en stor velsignelse og dyp kjærlighet til min datter.
- Har du noen forbilder eller noen som særlig har vært til inspirasjon for deg som kristen?
- Jeg har alltid elsket mennesker som er annerledes. Deres historier. Syn på livet. Hvorfor ble de som de ble. En av de som jeg har fulgt lengst er frontmann i Metallica, James Hetfield. Hans mor døde da han var ung. Hun ville ikke behandles fordi Gud skulle fikse alt. Hun døde. I 1986 var bandet på turne. I Sverige krasjet bussen og bassist i bandet, Cliff Burton døde. I 1991 kom Metallicas virkelige gjennombrudd med «The Black Album», og låta «The God That Failed». Hetfields ærlige sinne og aggresjon med Gud rørte noe i meg. Bibelen har mange klagesanger, og vi har ikke vært flinke nok til å kommunisere det. Senere har Hetfield blitt mykere og fått et åndelig aspekt i livet. Om det er kristentro som Frikirken definerer det, eller ikke, betyr ikke så mye for meg. Reisen han har vært på og det mennesket han har blitt i møte med livet interesserer meg. Gud får ta seg av resten, alt hører ikke hjemme i menneskelige bokser.