Øyvind Døvik, pastor i Randaberg, har skrevet et åpent brev til Schiager Topland etter tidligere innlegg på budbareren.no. I siste avsnitt utfordrer han også det øvrige tilsynsapparatet i Frikirken.
Åpent brev til Anne Mari Schiager Topland
Til Frikirkens nestleder
Jeg har registrert et par - tre kommentarer du har skrevet og ønsker gjerne å høre litt mer om hva du mener med det du skriver som vår nestleder. Det er lett å feiltolke hverandre, både i kommentarfelt eller ut fra avis-sitater og innlegg. Du har jo tidligere presisert at du står for Frikirkens syn på ekteskapet.
Under innlegget til Jan Peder Amundrød på budbæreren.no kommenterte du 21. desember:
"Du ber oss arbeide seriøst og teologisk om spørsmålet om samliv for homofile. Det håper jeg synoden stiller seg bak når vi møtes i juni. Og at samtalene og drøftingene vil være like respektfulle som du er i ditt innlegg der du også viser forståelse for at vi har vært barn av vår tid".
Her er det flere ting jeg lurer på.
Under sak 9, «Forslag om arbeid med teologisk utredning om homofili og likekjønnet samliv», som skal opp på det kommende synodemøtet, skriver Kraftverket menighet blant annet:
«Skal kirkesamfunnet ha ett offisielt standpunkt bør det teologiske grunnlag for de ulike standpunktene utredes og settes opp mot hverandre slik at det kan bli en åpen og konstruktiv samtale i menighetene, der resultatet av samtalen ikke er gitt på forhånd, før Synoden kan fatte et formelt vedtak.»
Er det ikke naturlig at resultatet er gitt på forhånd i denne saken, og at dere som vår øverste ledelse arbeider for nettopp dette inn mot synodemøtet? Er det ikke Frikirkens ekteskapssyn vi har sagt ja til i våre ordinasjonsløfter? Synodestyret har også vært tydelig på at de «mener mye av utredningen som Kraftverket etterspør, allerede er gjort av teologisk fagråd i perioden 2014-2017».
Har det kommet ny bibelsk innsikt, med vår skriftsynserklæring som grunnlag, siden den tid? Dette er som kjent en sak som har vært oppe i våre organer med jevne mellomrom de siste 20 årene.
Og hva tenker du når du skriver «barn av vår tid»?
Homofile samliv er jo ingen ny problemstilling for den kristne kirke.
I sitt notat «Homofilt samliv i historisk, bibelsk og aktuelt kirkelig perspektiv» viser Bjørn Helge Sandvei (i sterk motsetning til Terje Hegertuns påstand), at trofaste homofile parforhold var godt kjent og bredt akseptert i romerriket. Helt fram til år 342 e. Kr, hadde man i romerriket en lovgivning som tillot likekjønnede ekteskap.
Så i de tre første århundrene levde altså de kristne med et samlivsetisk ideal som ikke hadde noen støtte i samfunnets offentlige lovgivning. Det synes merkelig om Paulus skulle ha vært fullstendig uvitende om dette, slik Hegertun i praksis kommuniserer i sin bok.
Både i kommentarfeltet til «Frikirken i Norge» sin facebook-side, og i kommentarfeltet på Budbæreren, skriver du under innlegget "Utruste, ikke utrede", følgende setning:
«Jeg mener likevel at vi trenger å arbeide teologisk om tematikken. Min begrunnelse for det, er at jeg er svært urolig for at vi kan ha tatt feil".
Betyr dette at du pr. dags dato ikke vet hvor du lander i saken?
Allerede etter det digitale synodemøtet, ble jeg urolig av en kommentar i avisen Dagen, som jeg opplevde som en kompromissholdning. Journalist Tarjei Gilje gjengir:
"Hun fremholdt at hun står på Frikirkens offisielle syn, samtidig som hun også uttrykte forståelse for dem som strever med sin kjønnsidentitet eller ikke kan slutte seg til det offisielle synet". (Dagen 05.06.2021, https://www.dagen.no/nyheter/intens-debatt-om-samlivsetikk/).
Her lurer jeg på hva du mente med at du hadde forståelse for dem som «ikke kan slutte seg til det offisielle synet».?
Under sak 105/1999-2002 og punkt 5, «Bruk av forkynnere, foredragsholdere, lederoppgaver m.m.», vedtok synodestyret:
«Den som utøver en homoseksuell livsstil, og forsvarer dette, lever i strid med Guds ord. Den som gjennom forkynnelse, veiledning og sjelesorg forsvarer en slik praksis, lærer i strid med Guds ord. Disse kan ikke brukes som forkynnere og/eller ledere i våre menigheter.»
Når gikk Frikirken bort fra dette? Er det ikke naturlig at man som representant for vår øverste ledelse, og som nestleder i kirkesamfunnet, tar føringen i å fronte vårt ekteskapssyn og dermed lede mot gode rutiner for tilsyn i våre lokalmenigheter?
Gjennom kommentarene "svært urolig for at vi kan ha tatt feil" og en uttalelse om forståelse for ordinerte som ikke kan slutte seg til vår kirkes lære, kommuniseres det usikkerhet omkring Frikirkens syn i saken. Ifølge brevet fra synodeformann og tilsynsmøtet 2017, til alle eldsterådene, er det imidlertid ikke forenlig med ordinert tjeneste å peke mot et annet ekteskapssyn. Her mener jeg man også må kunne stille langt større krav til en nestformann enn en eldste på lokalt nivå, når det gjelder signaler og tydelighet.
Så det siste spørsmålet mitt:
Forstår jeg deg riktig når jeg oppfatter at du tenker at det er uproblematisk å være ordinert medarbeider i Frikirken og samtidig ikke kunne slutte seg til Frikirkens ekteskapssyn?
Og til slutt til tilsynsapparatet og synodeformann:
For øyeblikket oppleves det som om vår nestformanns uttalelser representerer kirkesamfunnets ledelse. Oppfatningen utad blir at Frikirkens ledelse har en kompromissholdning overfor sitt eget ekteskapssyn. Dette skaper mye frustrasjon blant medlemmer, ledere og ansatte.
Vi er flere som savner en klar og tydelig offentlig uttalelse om hvorvidt dere mener dette er et kirkesplittende bekjennelsesspørsmål eller ikke. Hvorfor vente til synodemøtet? Her tenker jeg det er uklokt å følge det jeg opplever som premissene til Kraftverket menighet – at man ikke skal legge noen føringer i saken før behandling i synodemøtet.
Slik jeg ser det trenger kirkesamfunnet kontinuerlig tydelighet i denne saken, hele veien frem til sommerens synodemøte og videre i årene som kommer. Vi trenger at dere, som våre ledere, går foran i å fronte vårt klassiske og apostoliske syn på ekteskap og samliv.
Øyvind Døvik, pastor Randaberg Frikirke