Er vi budbærere?

Vi har et flott oppdrag med å bringe evangeliet ut, og bringe mennesker inn i kirkene. Mange av menighetene er sterke livskraftige miljøer. Og selvsagt er det noen som sliter. Arendal Frikirke er et godt eksempel på spennende utvikling, selv om vi gjerne skulle sprenge noen nye grenser. For oss som har en lang historie er også kirkesamfunnet og relasjonene til andre menigheter viktige. Menighetskoret i Arendal har i løpet av 50 år besøkt nærmere halvparten av Frikirkens menigheter, og i pinsa 2020 skal vi på tur igjen.

Juniorlandsleirene var store samlinger, og stadig møter jeg kjente fra ungdomstiden i Frikirken. Vår egen bibelskole gav kunnskap og identitet som knyttet mennesker og menigheter sammen. Mange har minner fra lokale stevner og årlige synodemøter. Disse møteplassene og relasjonene har gitt meg opplevelsen av å høre til i en sammenheng. Er dette i endring? Mitt inntrykk er at aldersgruppen 60-80 er en betydelig og aktiv del av Frikirken. Det er en bevisst, målrettet gruppe som også betyr mye økonomisk. Vi trenger fellesskapet, og vi vil beholde Budbæreren. Vi dominerer ikke sosiale medier men elsker å sitte med papir i hånden. Det er faktisk godt dokumentert at også nye generasjoner trives bedre med papir enn å lese på skjerm.

Jeg forstår at det er nye tider, mye av det som bandt oss sammen er allerede borte. Har vi virkelig råd til å gamble med fremtiden og kutte viktige bindeledd? Jeg ønsker en styrket Budbærer med mer stoff til ettertanke. La oss gå sammen for å doble Budbærerens opplag og øke engasjementet for vårt viktige kirkesamfunn. Jeg vil bidra!