annie-spratt-133873-unsplash
Mange barn i Norge venter på å komme i fosterhjem, det ønsker Hånes Frikirke å gjøre noe med. (Illustrasjonsfoto: Unsplash).

Hånes Frikirke er ambassadør for fosterhjem

Hånes Frikirke har inngått ambassadøravtale med fosterhjemtjenesten i Kristiansand.
- Jeg brenner for at vi skal være en generasjonsmenighet med familier som rommer mer enn oss selv, sier ambassadør og eldste i Hånes Frikirke, Monica Røsnes.

- Å være fosterhjemsambassadør innebærer at vi bruker våre kanaler til å informere om behovet for fosterhjem med jevne mellomrom, og at vi legger ut annonser og informasjonsfilmer om dette jevnlig. Det betyr også at den som er ambassadør har kunnskap om hva fosterhjem er, hvordan man kan få vite mer om dette og eventuelt melde seg på kurs. Det er ønskelig at man fire ganger i året deltar på ambassadørforum, sier Monica Røsnes.

Hun og mannen Magne har tre barn i alderen 16-22, og et fosterbarn i barneskolealder.

- Jeg har jobbet over tjuefem år i statlig og fylkeskommunalt barnevern, og jeg er også en del av eldsterådet i Hånes Frikirke. Jeg brenner for at vi skal være en generasjonsmenighet med familier som rommer mer enn oss selv, og at vi kan være hverandres nettverk og gi hverandre støtte til å gå den ekstra mila sammen med noen som trenger det. Vi må se den ene, og orke å stå i forpliktende relasjoner over tid. En av flere måter å «se den ene» på er gjennom å bli fosterhjem, enten for et barn som trenger en omsorgsbase for en periode, eller for et barn som trenger en familie å vokse opp i. Når man blir fosterhjem får man ofte mulighet til å samarbeide og støtte barnets biologiske familie også, og være en støtte for dem, sier Røsnes.

Samfunnsplikt

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad startet i fjor høst en nasjonal dugnad for å rekruttere flere fosterhjem i tros- og livssynsorganisasjoner.

- Vi som menighet bør være så synlige i vårt nærmiljø at det blir naturlig å spørre oss om vi har mulige fosterhjem til barn i vårt nærområde, så slipper barna å bytte skole og venner. Når man ser etter fosterhjem, ser man alltid i barnets nettverk først. Hvis man er en ambassadørmenighet har man allerede en dialog med fosterhjemstjenesten og kjennskap til det å være fosterhjem, og det vil dermed være en økt sannsynlighet for at man kan bidra med støtte til et barn og en familie som trenger det når spørsmålet kommer. Jeg er også enig med Ropstad i at det er en samfunnsplikt for oss som menigheter å stille opp for de sårbare blant oss.

Røsnes legger ikke skjul på at det å være fosterhjem i perioder kan være krevende.

- Når det er flere familier i samme nettverk som er fosterhjem kan man gi hverandre støtte og forståelse, og kanskje kan man stille opp for søskenflokker slik at de kan bo i samme nærmiljø, sier hun.

- Er det noen som har spørsmål om det å være ambassadør, kan dere søke opp lokal fosterhjemstjeneste på fosterhjem.no eller kontakte meg på e-postadressen monica.rosnes@haanesfrikirke.no. Jeg brenner for dette, og vil gjerne bidra til at flere inngår ambassadøravtale og at flere velger å bli fosterhjem, sier hun.

Ønsker flere menigheter på banen

Synodeformann Jarle Skullerud er glad for initiativet til Hånes Frikirke og mener det er mye vi kan bidra med som menigheter og enkeltpersoner.

- Jeg er svært glad for at Hånes Frikirke har undertegnet en ambassadøravtale, og jeg vil oppmuntre flere av våre menigheter til å gjøre det samme. Det er mange måter vi kan bidra på, som menigheter og enkeltpersoner. Noen vil kanskje ha kapasitet og ønske om å bli fosterhjem, mens andre kan være en ressurs for fosterhjemsfamiliene. Gjennom ambassadøravtalen løfter vi opp et svært viktig behov som vi som kirke ikke kan overse, sier han.

- Det er viktig at det er et godt samarbeid mellom trossamfunn og barneverntjenesten, og jeg er glad for at bevisstheten rundt dette stadig øker i Bufetat. Det er et stort behov for flere fosterhjem, og som kirke mener jeg vi har et særlig ansvar for å bidra i denne situasjonen, sier Skullerud.