- Da jeg sa ja til å stille som kandidat til synodestyret for fem år siden, var jeg forberedt på at samlivsrammer ville bli tema både i synodestyrerommet og kirkesamfunnet. I retrospekt var jeg uforberedt på hvor mye tid, tanke, samtaler og energi temaet skulle ende opp med å ta. Nå kjenner jeg et personlig behov for å kalibrere eget fokus. Jeg vil unngå å fanges av tunnelsyn, skriver Øystein Samnøen.
På synodemøtet i 2017 vedtok Frikirken en seksårs målplan. Planen skal hjelpe oss å fokusere på hva vi som kirkesamfunn ser som særlig viktig frem til 2024. Vi valgte «Jesus i hverdagen», «Jesus til nye generasjoner» og «Jesus til nye mennesker» som rammeverk for 24 mål som skulle gi oss fart og retning. Når det ekstraordinære synodemøtet går av stabelen (ikke av hengslene) i juni, har vi mye å feire. Og mange mål som fortsatt utfordrer oss kraftig.
Jeg kjenner et personlig behov for å ta et skritt til siden og spørre meg hvordan det står til med min egen kristentematiske balanse. Jeg har trent judo og taekwondo i mange år. Her er balanseprinsippet sentralt. Balanse kan trenes opp. Den kan mistes, og den kan gjenvinnes. Etter møte med kreftsykdom for 13 år siden bruker jeg jevnlig to enkle spørsmål for å hjelpe meg å opprettholde personlig balanse: Hva – og hvem – er virkelig viktig i mitt liv? Jeg ønsker å rette disse spørsmålene inn i livet mitt som ektefelle, far, Jesu etterfølger - og som medlem i Frikirken. Hva – og hvem – er virkelig viktig?
Jeg har vært involvert i barnearbeid og søndagsskole i 20 år. I løpet av disse årene har jeg holdt over 500 andakter for barn og unge. Med jevne mellomrom dukket Jesu fortelling om den barmhjertige samaritanen opp. Tematisk plankekjøring: «Gjør mot andre slik som samaritanen gjorde. Pass på å ikke ende opp som presten eller levitten». Ferdig snakka, budskap avgitt. For litt siden kom jeg til å tenke på at jeg aldri har tenkt på å si noe om å unngå å bli en røver. En slik en som hopper ut i veien når jeg synes situasjonen tilsier det, river klærne og skamslår den som går meg forbi. Om så må til. Ikke for å røve vedkommende, men fordi han eller hun kommer fra et annet meningsland enn meg selv. En annen reell felle er å intensjonelt velge presten og levittens vei dersom personen som ligger nede har et annet syn enn meg selv. Tunnelsyn kan gjøre blind.
I løpet av de siste fem årene har jeg holdt 59 kurs og foredrag om hva som får ekteskap til å fungere og vare livet ut. Jeg bidrar inn i verdens fjerde største forskningsstudie på læringsutbytte av samlivskurs. Tematikken engasjerer meg. Men jeg ønsker ikke at samtalen om hva som er Guds gode ramme for ekteskapet skal gjøre fokuset mitt ubalansert ensidig som frikirkemedlem og som kirkemedleder. Eller få meg til å forveksle medmennesker og trossøsken med meningsmotstandere og fremmede. Gjøre meg mindre opptatt av Jesus i hverdagen, Jesus til nye generasjoner og Jesus til nye mennesker, fordi «samlivssyn» blir disproporsjonalt stort.
Under forrige synodestyremøte hadde vi en samling med FriBU-styret. De fikk som oppgave å hamre løs på oss etter eget ønske og fri vilje. Samt å fortelle om hva FriBU er opptatt av for tiden. En av nådegavene og oppgavene unge har ovenfor moderorganisasjoner er å dele ut verbale leggspark og lårhøner. Knallbra. Det er slike spark som hjelper voksne å oppdage seg selv i speilet. Noen av spørsmålene fra FriBU-styret handlet om hvorfor voksne i Frikirken tilsynelatende er så ensporet i fokus (=samlivssyn), og tilsynelatende mindre opptatt av å snakke om å følge Jesus i hverdagen, formidle Jesus til nye generasjoner og gi Jesus til nye mennesker. Jeg ble gode svar skyldig, men takknemlig for utfordringen. Jeg har grunnet på spørsmålene for min egen del, og deler min selvransakelse med deg som leser innlegget mitt nå.
Om det er lenge siden sist du leste Frikirkens 24 mål for 2018 – 2024, vil jeg oppmuntre deg til å besøke frikirken.no og lese de igjen. Eller for første gang. Om det er lenge siden ledelsen i lokalmenigheten brukte målplanen som utgangspunkt for å reflektere over forsamlingens fokus og fremdrift, er det nyttig å gjøre det nå fordi det nærmer seg nytt synodemøte. Om det er lenge siden vi brukte målplanen som bønneliste om Guds hjelp til å følge Jesus i hverdagen, formidle Jesus til nye generasjoner og gi Jesus til nye mennesker, inviterer jeg deg til å bli med i fornyet bønn om at alt dette gode skal skje. I oss. Gjennom oss.
Jeg har ingen planer om å melde meg ut av samtalen om Guds gode rammer for samlivet. Som ung eldstebror avga jeg mitt ordinasjonsløfte om å formidle Frikirkens lære. Løftet står ved lag, og i den forankringen hviler jeg godt. Jeg har for øvrig planer om å ta litt ekstra vare på øynene mine, hjertet mitt og frimodigheten min. Derfor ønsker jeg å stoppe opp og utfordre meg selv på alle disse tre områdene frem mot synodemøtet i juni: Mitt fokus. Mitt hjertelag. Min frimodighet på å dele troen med unge, gamle og nye.
«Jesus i hverdagen», «Jesus til nye generasjoner» og «Jesus til nye mennesker» er viktig for oss i Frikirken. Min bønn er at dette skal være vedvarende og utøvende viktig for meg.
Øystein Samnøen
Synodestyremedlem
Leder for eldsterådet i Hamar frikirke