Åste Marie Lande Lindau og Idun Moe diskuterer Klimasaken i kirken. Åste Marie Lande Lindau stiller spørsmål ved begrunnelsen for å ha et eget Klimautvalg i Frikirken. - Hvor er utvalget for barn av rusmisbrukere? Hvor er utvalget for de eldre? Hvor er utvalget for helsevesenet i Norge? For min del så finner jeg disse verdiene i Bibelen, skriver hun. Idun Moe i Klimautvalget svarer henne her og sier Klima OG mennesket. Kjør debatt!
Klima vs mennesket eller?
En kveld søkte jeg på Frikirkens hjemmeside i jakt etter informasjon i forbindelse med en aktiv tjeneste i lokal menighet. Hjemmesiden er en interessant kilde til kunnskap om hva som foregår i Frikirken. Her fant jeg informasjon om "klimautvalget" med et mandat som jeg lurer på noen har lest... Og lurer på hva det faktisk skal innebære for medlemmene og menighetene? Det er mange spørsmål jeg sitter igjen med etter oppdagelsen av dette utvalget – er Frikirkens medlemmer blitt så rike at vi ikke gidder å bry oss om resten av samfunnet eller de fattige barna i verden? Jeg er enig i at vi har et ansvar for klimaet, forvalteransvaret er faktisk stort, men hvor er utvalget for de fattige barna i verden og i Norge? Hvor er utvalget for barn av rusmisbrukere? Hvor er utvalget for de eldre? Hvor er utvalget for helsevesenet i Norge? Eller et utvalg for skattefordeling? Er det slik at klima ikke direkte omhandler mennesker og derfor så "enkelt"? Trenger ikke høre om levde (til tider forferdelige) historier og trenger ikke bli berørt?
Helt ærlig, jeg ble litt flau av å være medlem av Frikirken når det er kun klima vi skal si og mene noe om. I mange år har vi fått beskjed om at politikk og religion ikke hører sammen. Men politikk bygger på et sett av verdier. For min del så finner jeg disse verdiene i bibelen. Jeg leser denne boken (Bibelen) slik at det er mer enn klimaet vi skal ta vare på. Når klimautvalget skal utføre sitt arbeid i forhold til «kjærlighet til skaperverket og medmennesker» så lurer jeg på: Er «medmennesker» de rike medlemmene i Frikirken som bor i storbyer slik at vi slipper å bry oss med de andre delene landet og livet? Jeg er stolt over å gidde å bry meg, gidde å høre historier som kan gi endringer i samfunnet, gidde å være et medmenneske som bryr seg om mennesker rundt meg og klimaet på jorden. Kanskje det er noe jeg må revurdere, men det er ikke mitt politiske engasjement! Lykke til med klimakampen, jeg skal kjempe for noe mer i denne verden.
Åste Marie Lande Lindau – et frikirkemedlem med flau smak i munnen.
Klima OG mennesket
Innlegget om Frikirkens Klimautvalg i nummer 19 av Budbæreren gjorde inntrykk og vi opplever det som viktig å svare på. Først og fremst vil vi takke for at det settes spørsmålstegn til hvilke aktiviteter Frikirken er med på å fronte og jobbe frem. Det er riktig å sette søkelys på hvorfor vårt kirkesamfunn prioriterer som vi gjør. Klimasaken er en relativt ny satsning for Frikirken. Klimautvalget i Frikirken har blitt opprettet av og arbeider på vegne av synodemøtet. Klimasaken rettes klart mot hvordan vi som kristne forvalter skaperverket og har ansvaret for å ta vare på miljøet vi har fått. På den andre siden er klimaendringsproblematikk og miljøhensyn større enn det. Lande Lindau setter i sitt leserinnlegg: ”klima vs mennesket eller” spørsmålstegn ved at vi ”har blitt så rike at vi ikke gidder å bry oss om resten av samfunnet eller de fattige barna i verden” og videre ”Er det slik at klima ikke direkte omhandler mennesker og derfor så ’enkelt’? Trenger ikke høre om levde (til tider forferdelige) historier og trenger ikke bli berørt?”. Kampen mot klimatrusselen handler nettopp om mennesker og forferdelige historier. Det dreier seg om mer enn bare forbruksmentalitet hos de ”rike” og kutting av CO2 utslipp. Klimaendringene berører en hel verden og våre kommende generasjoner. Når klimaendringer inntreffer er det først og fremst fattige land i sør som blir mest utsatt for konsekvensene. På samme tid er det nettopp disse landene som har minst kapasitet og ressurser til å gjøre noe med katastrofene.
Frikirken har nettopp vært representert på klimatoppmøtet som gikk mot avslutning i Warszawa søndag 24. november. Her har vi blant annet vært vitne til flere parter som blir kraftig berørt av klimaendringene. Den Filippinske hovedforhandleren, Yeb Sanos, gråtkvalte rop om verdens manglende fokus på å gjøre noe med klimaendringene satte sitt preg på forhandlingene og oss. Etter tyfonen som har herjet Filippinene den siste tiden ber Sano om at det er på høy tid at verden tar på alvor hvordan fattige nasjoner rammes av klimakrisen.
Hovedbudskapet fra alle aktører representert i Warszawa er ”klimarettferdighet”. Det handler om at alle må ta ansvar for at verden nå er i ubalanse og at det rammer de aller mest sårbare på jorden. Listen av hvilke konsekvenser klimaendringer medfører er lang og blir stadig lengre om vi ikke handler nå. Klimaendringer fører til mye lidelse, usikkerhet, fattigdom, klimaflyktninger, tørke, flom og er såre urettferdig, spesielt for de som bidrar minst til endringene og får kjenne mest på konsekvensene.
Klimautvalget mener at det er på høy tid at vi som et kirkesamfunn deltar i kampen mot klimatrusselen. Vi gjør det med det mål for øyet å være bevisste medmennesker for de mest sårbare i verden og sørge for at kommende generasjoner kan ta over jorden i god stand. Vi ønsker ikke å høre flere lidelseshistorier fra mennesker som rammes urettferdig. Vi, som bor i et rikt land, har muligheten til å handle og vil gjøre det nå!
På vegne av Frikirkens Klimautvalg, nestleder, Idun Moe