Homofilisaken – et (u)mulig kompromiss?

Den såkalte homofilisaken som blant annet innebærer vigsel av likekjønna par, skal i vår drøftes av ei dialoggruppe organisert av synodeformannen.  Det fins ulike syn på denne saken også i vårt kirkesamfunn, og det er grunn til å frykte en opprivende debatt.

Spørsmålet er om det er mulig å bli enige om et kompromiss for å unngå splittelse og motløshet. Ikke alle har et positivt syn på kompromiss, men etter en heftig debatt kom også deltakerne på det første kirkemøtet i Jerusalem (år 49 e. Kr.) fram til et kompromiss som var til å leve med (Apg. 15).

En mulig løsning:

1. Frikirken holder fast på at ekteskapet er mellom én mann og éi kvinne. Dette synet deler vi med de fleste andre kirker i verden. Dette er også praksis i de fleste andre kulturer og religioner.

2. I Frikirken skal likekjønna par bli tatt imot på samme måte som andre medlemmer, og de kan velges til oppgaver i menigheten som ikke krever ordinasjon. ( En eventuell eldste eller en pastor som lever i et likekjønna forhold, vil i praksis forkynne om ekteskapet uten ord og kommer derfor i strid med ptk3  under)

3. En person kan ordineres til eldste eller pastor selv om vedkommende er for likekjønna vigsel, men han/hun må være lojal overfor ptk.1.  Undervisning og veiledning i samlivsetikk blir i et slikt tilfelle overlatt til en annen.

 4. Frikirken kan samarbeide med ande kirkesamfunn, selv om de praktiserer likekjønna vigsel.

 5. Frikirken vil aktivt arbeide for at homofile og lesbiske ikke blir trakassert og forfulgt på grunn av sin legning.  

Jeg er fullt klar over at en slik løsning kan føre til store utfordringer, men vi har ikke noe løfte om at verken livet eller det kristne livet er enkelt. Det vil også by på store utfordringer med tanke på debatten som pågår om kjønn og identitet.

SANNHETEN TRO – I KJÆRLIGHET

Bjarne Lindbekk