moss-frikirke
Synodeformann Jarle Skullerud ba for alle tidligere misjonærer og misjonærbarn som var til stede i Moss Frikirke. (Foto: Rolf Stærk).

Misjonsmarkering i Moss Frikirke

Søndag 14.oktober inviterte Moss Frikirke til misjonssøndag og jubileumsfeiring, hundre år etter at mossingen Ole Anton Sommernes reiste til Ankang i Kina som Frikirkens første misjonær.

- Vi hadde en veldig god samling og responsen fra deltakerene har vært utelukkende positiv, sier Bjørn Angell som var en av initiativtakerne bak arrangementet. Dagen startet med gudstjeneste på formiddagen, etterfulgt av middag med 120 deltakere. Da Johan T. Johansen senere på dagen skulle beskrive misjonshistorien fra 1918 og frem til i dag, samlet 150 deltakere seg i kirkesalen. - Det var mange sterke historier å høre fra misjonsarbeidet, og når man setter av seks timer i kirka på en søndag tyder det på at dette er noe folk vil ha, sier Angell.

Ole Anton Sommernes sønn Per og stordelen av hans familie deltok også på misjonsfesten. - Vi er spesielt glade for at de kom og markerte dagen sammen med oss. 21 etterkommere av Ole Anton Sommernes var representert, og det er ganske imponerende, sier Angell. Pastor i Porsgrunn Frikirke Nora Margaret Gimse, talte på gudstjenesten og fire av Moss Frikirkes egne ungdommer kom med en hilsen. Ungdommene var på Taiwan i høstferien sammen med Gimse og Petter Lande Johansen, pastor i Moss Frikirke.

Underveis ble det sang og musikk av Gro og Kjell Stubberud, og Johan T. Johansen intervjuet sønnen til Ole A. Sommernes, Per om barndommen i Ankang. En annen som hadde sin barndom i Ankang var Normann Lian, sønn av Nils Lian, og han kom også med en hilsen. Mossing og tidligere utsending til Taiwan, Ruth Norseth, var også til stede. I tillegg kom det andre misjonærbarn, hvorav fem hadde hatt sin barndom i Ankang. Misjonssøndagen ble avsluttet med en hilsen fra synodeformann Jarle Skullerud. - Det var med og løfte arrangementet at synodeformannen kom med en hilsen til forsamlingen. Også synes jeg godt vi kan fokusere litt på at Sommernes var en mossing. Det betyr jo at vi som menighet har et ekstra stort ansvar, avslutter Bjørn Angell.