rolf-kjode,-kpk
– Jeg er redd oppdelingen av Misjonsrådet førte til at vi aksepterte en splittelse mellom misjon og diakoni, sier Rolf Kjøde som var Normes første daglige leder. (Foto: Stein Gudvangen, KPK).

Misjonsnettverket Norme fyller 20 år

Dannelsen av Norme for 20 år siden har vært viktig for norsk misjon, ikke minst som møtepunkt for yngre misjonsledere, mener Rolf Kjøde.

Det er i år 20 år siden misjonsnettverket Norme ble etablert. Det skjedde ved en sammenslåing av Norsk Misjonsråd, Lausanne Norge og Den Evangeliske Allianse som hver for seg har en lang historie.

Misjonsrådet kunne ha feiret 100-årsjubileum i år dersom det hadde bestått i sin opprinnelige form, mens Den Evangeliske Alliansen har røtter helt tilbake til 1849. Lausanne Norge var en frukt av Lausannebevegelsen som ble startet av den amerikanske verdenspredikanten Billy Graham i 1974.

Nå er det tid for å markere de første 20 årene av fellesprosjektet som ble dannet 1. mars i 2001. Det skjer i nokså enkle former tirsdag kveld, i etterkant av Normes årsmøte i Oslo og før onsdagens misjonsmøtepunkt, Link-konferansen.

Arkitekter

Rolf Kjøde var Normes første daglige leder. Han kjenner godt prosessen som førte til dannelsen av den nye enheten i misjons-Norge.

Når vi spør om det var noen arkitekt bak sammenslåingen, trekker han fram flere navn. Blant dem er Møre-biskop Odd Bondevik og professor Jan Martin Berentsen ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

– De var de sentrale missiologene våre i prosessen, sier Kjøde til Kristelig Pressekontor.

Han nevner også Knud Jørgensen, som var direktør for Areopagos, og MF-professor Tormod Engelsviken som ble viktige bidragsytere på grunn av sine mange internasjonale kontakter.

Dessuten sto tidligere generalsekretær Torbjørn Lied i Santalmisjonen sentralt i forarbeidet til fusjonen gjennom sin rolle i Norsk Misjonsråd.

– Alle disse var, sammen med Normes første styreleder, Anne Karin Kristensen, veldig viktige premissleverandører under tilblivelsen av Norme, sier Kjøde som fra 2003 til 2014 var generalsekretær i Normisjon. Nå er han leder for kurs– og oppdragsvirksomheten ved NLA Høgskolen.

Sterkere enhet

Kjøde sier målet var å danne en sterkere enhet av de tre evangelikale misjonsaktørene ved å samle dem under samme paraply.

Han mener Misjonsrådet gjennomgikk den største forandringen av de tre etter som rådet ble delt opp ved at Bistandsnemnda, som nå heter Digni, ble skilt ut som en egen virksomhet. 

Av de to andre mener Kjøde at Lausanne Norge, der han selv satt i styret, var den sterkeste aktøren. Dette sto i kontrast til Lausannebevegelsen i Europa der den sto i fare for å forsvinne.

– I denne sammenhengen framførte vi i Lausanne Norge behovet for en helhet, og det var i større grad et initiativ fra oss enn fra Den Evangeliske Allianse, sier Kjøde.

Som representant for Misjonsforbundet – nå Misjonskirkens Norge – la Ingulf Diesen sterk vekt på det økumeniske arbeidet, og han var ifølge Rolf Kjøde redd for at Den Evangeliske Allianse skulle drukne i den nye enheten. For å motvirke dette la Norme de første årene stor vekt på å videreføre den internasjonale evangeliske alliansens bønneuke, som seinere gikk inn i den økumeniskes bønneuken.

Oppdelt

Norsk Misjonsråds Bistandsnemnd (Digni), som er et mellomledd mellom misjonsorganisasjonene og Norad, ble ved dannelsen av Norme skilt ut og ble misjons-Norges diakonale arm. Misjonsdelen av Misjonsrådet ble med i Norme. Denne oppdelingen har vært problematisert en del i årene etterpå.

– Gjennom dette ble Normes tyngde som misjonsmiljø styrket. Dilemmaet var at vi fikk en organisering som signaliserte todelt måte å tenke om misjon på ved at Digni tok seg av det diakonale gjennom bistanden. Men det er ikke sånn noen ønsker at det skal være. Ser du på temaene som tas opp i Norme-fellesskapet, speiler det en helhetlig misjonstenkning der diakonien er integrert i misjonen. Spørsmålet er da hva det signaliserer at Bistandsnemnda ble skilt ut, spør Kjøde.

Han mener Digni sto i fare for å bli en satellitt som kom på avstand fra Norme, og det har ikke bidratt til en helhetlig misjonstenkning.

Kjøde mener dette har svekket oppfattelsen av diakoniens rolle som en selvsagt og naturlig del av norsk misjon.

Han viser her til Jørn Lemvik, Dignis tidligere generalsekretær, som har framholdt at misjonen i møte med norske bistandsmyndigheter ikke må være redd for å si at kristen diakonal virksomhet og bistandsinnsats er forankret i den kristne misjonstenkningen.

– Lemvik var kanskje den som tydeligst har satt ord på dette at vi kan komme til å skjule hvem vi er som bistandsaktører. Jeg er redd oppdelingen av Misjonsrådet i sin tid førte til at vi aksepterte en splittelse mellom misjon og diakoni, sier Kjøde som understreker at dette ikke er Normes  ståsted.

– I Norme tenker vi helhetlig om misjon, sier han.

Norme Viktig

– Etter 20 år med Norme, kan man si at prosjektet har vært vellykket?

–  Ja, det var veldig viktig at vi gjorde dette grepet i sin tid. Det har bidratt til å holde oppe et godt fokus på misjon, og det har gitt gode impulser og inspirasjon til å delta i misjon. I en del år har vi også lykkes med å gjøre Norme og Link-konferansen relevant for yngre misjonsledere, og noen kristne skoler har pleid å sende sine ungdommer til Link-konferansen. Den er blitt et fast møtested som vi bør fortsette å jobbe med og utvikle som et felles refleksjonsrom. Her kan erfarne og yngre misjonsfolk møtes, sier Kjøde som trekker fram betydningen av slike attraktive møtepunkter i Lausanne-sammenheng på 1980-tallet.

– Det ble viktige og attraktive møtepunkter å komme til fordi vi møtte de internasjonale stemmene. Dette er det viktig å skape også for Norme for å hjelpe fram yngre folk som kan bli misjonsledere, sier han. 

FAKTA - Norme

  • Norsk Råd for Misjon og Evangelisering – Norme – er et nettverk for norske misjonsorganisasjoner, kirkesamfunn og menigheter med kontakter til tilsvarende internasjonale aktører.
  • Norme ble dannet 1. mars 2001 da Norsk Misjonsråd slo seg sammen med Lausanne Norge og Den Evangeliske Allianse.
  • Formålet er å være et nettverk for og mellom organisasjoner og kirkesamfunn og binde sammen nasjonale og internasjonale nettverk som på ulike måter arbeider med spørsmål knyttet til kristen misjon og evangelisering.
  • Norme arbeider med fellesinteresser for norsk misjon, herunder rettigheter for skolebarn i utlandet, skattespørsmål for misjonærer og årlig oppdatering av misjonsstatistikk.
  • Nettverket har et 30-talls landsdekkende organisasjoner og kirkesamfunn som medlemmer samt over 40 menigheter og lokale nettverk og et ukjent antall personlige medlemmer.